Mens du leser

Når du leser i en akademisk sammenheng, er det stort sett nyttig å lære seg teknikker for å stille aktive spørsmål og ta notater til det du leser. Slik får du både bedre med deg hva teksten handler om og hvordan den er skrevet. I det følgende får du noen lesetips som hjelper deg å bli en mer bevisst og erfaren akademisk leser.

Leseteknikker for akademiske tekster

Det kan være krevende å lese en akademisk tekst. For å forstå dens innhold og mening, enten det er til et seminar eller en eksamen, er det derfor nyttig å være bevisst på måten du leser på. Husk at en god leser er en aktiv leser. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten!

Her er tre teknikker du kan øve på for å få mest mulig ut av lesingen din.

Lesing for å få overblikk (skumlesing)

Du leser for å orientere deg i teksten og for å skape ditt eget inntrykk om hva teksten dreier seg om, omfanget av teksten og hvordan det er presentert. Du ser først og fremst på innledning og konklusjon, overskrifter og første setningene i hvert avsnitt.

Formålet med å få overblikk over teksten kan være å finne ut hvilke deler av teksten du vil lese grundigere eller å vurdere hvor mye tid du vil bruke på den, for eksempel avhengig av vanskelighetsgrad eller relevans (f.eks. dersom du vurderer å bruke den i en del av oppgaven din).

Lesing for å forstå (dyplesing)

Du leser for å forstå tekstens innhold og mening på en selvstendig måte. Du ser mer konsentrert og fokusert etter tekstens hovedbudskap, tankegang, argumentasjon og problemstilling. Noen ganger er det også aktuelt å se nøyere på oppbygning i teksten og den retoriske helheten.

En vanlig teknikk for å forstå teksten på et dypere nivå er stille spørsmål til teksten. Du kan for eksempel stille spørsmål ved påstandene i teksten og hvilke begrunnelser som blir gitt for disse. Du kan også stille spørsmål ved metoden som er brukt for å komme fra til resultatene som presenteres. Svarene du får kan lede til nye spørsmål, og slik kan du ha en slags samtale med teksten.

Du kan også slå opp ord og uttrykk du ikke forstår. Se for eksempel:

• Ordbokene.no
• Faglige ordbøker/encyclopedia (finnes på ditt fagbibliotek)
• Termportalen.no

Lesing for å hente ut informasjon (nærlesing)

Du leser deler av stoffet mer grundig for å lære i detalj. Du leser «ord for ord» for å lære innholdet, for å hente ut presis, konkret informasjon eller for å kunne stoffet utenat og for å legge merke til nyanser.

Hvordan bruke teknikkene ved å lese en tekst i flere omganger

Her er noen steg du kan følge for å bruke de ulike leseteknikkene over:

1. Orienter deg i teksten (skumles). Få et første overblikk, finn ut hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer innholdsfortegnelse, overskrifter, mellomtitler, sammendrag og referanseliste. Les gjerne også innledning og konklusjon. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.

2. Les gjennom teksten hurtig (skumles). Les gjennom hele teksten uten å ta notater, bortsett fra eventuelle små merker. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både én og to ganger.

3. Les teksten grundig (dyples). Denne gangen leser du for å forstå mest mulig. Fordyp deg i teksten. Bruk penn og papir eller elektronisk notatverktøy, og ta notater mens du leser. I løpet av semesteret kan du bygge deg opp et «notat-» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen eller skrive oppgaver.

4. Les for repetisjon (skumles og nærles). Når du har orientert deg i teksten, lest raskt gjennom og deretter jobbet grundig med å lese og notere, kan du legge teksten til side. Når du så vender tilbake til teksten, for eksempel uka etter, kan du lese gjennom den raskt og kanskje se nærmere på de viktigste delene. Antakelig vil du oppfatte teksten litt annerledes nå.

Akademiske sjangrer

Når du studerer, leser du ulike typer tekster: lærebøker, oppslagsverk, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og essays, konferanseinnlegg, rapporter og avhandlinger. Du leser med andre ord tekster i ulike sjangrer. Å være bevisst om hva slags sjanger du har å gjøre med når du leser en tekst, er en del av tekstforståelsen.

Sjanger er også nyttig å tenke på når du skal skrive akademiske tekster selv, og lar deg inspirere av tekster du leser (f.eks. modelltekster). Skal du for eksempel skrive en hjemmeeksamen eller bacheloroppgave hvor du skal drøfte, kan det være nyttig å se på en vitenskapelig artikkel i stedet for et kapittel i en lærebok. Dette er fordi en fagartikkel, i tillegg til å bruke språkhandlinger som å forklare, beskrive og fortelle om stoffet på samme måte som en lærebok, også tar stilling til stoffet ved å problematisere og argumentere, altså den drøfter.

Hvilke språkhandlinger som vektlegges vil variere fra sjanger til sjanger, og mellom fag. På skolen lærer man om både skjønnlitterære sjangrer (dikt, noveller, romaner, skuespill) og om sakprosasjangrer. Innenfor sakprosa finner vi både akademiske og ikke-akademiske sjangrer. Eksempler på det siste er journalistiske sjangrer som lederartikkel og nyhetsreportasje.