Før du leser
Lag deg en god plan!
Når man ser for seg alle sidene som skal leses i løpet av et semester eller alt som må gjøres i forbindelse med en stor oppgave, kan man fort bli overveldet. Dette kan motvirkes gjennom god planlegging. Du kan lage planer på flere nivåer, for eksempel en overordnet plan for hele semesteret, en plan for hver uke eller for hver enkelt leseøkt. Nå skal du få inspirasjon til hvordan slike planer kan se ut. Men før du leser videre; hør gjerne Birger Solheims råd om hvordan du som student kan bli en bedre leser:
Framdriftsplan
En framdriftsplan er en oversikt over ulike aktiviteter du skal gjennomføre over en lengre periode, det være seg et helt semester eller en eksamensperiode. Det kan hende at foreleser gir dere en ferdig utarbeidet framdriftsplan for emnet, men hvis ikke, er det en veldig nyttig øvelse å gjøre det selv. Ved å lage en framdriftsplan gir du deg selv oversikt over hvilke tekster som skal leses til hvilke forelesninger, delmål for oppgaver, innleveringsfrister og eksamensdatoer. Hva framdriftsplanen inneholder, avhenger av hva du skal planlegge, det vil si om du forbereder deg til en skoleeksamen, skal levere en semesteroppgave eller jobber med en større selvstendig oppgave. Lærestedets emnesider er en viktig ressurs for å lage en framdriftsplan. Her finner du timeplan for forelesning og seminarer, litteraturlister og læringsmål for emnet, samt informasjon om oppgaver og frister.
Leseplan
I løpet av studietiden skal du lese mye, da er det lurt å lage strukturerte leseøkter. Mange synes det er nyttig med en personlig og systematisk plan for lesingen. Leseplanen kan inneholde lengden på leseøkter, tid til å skrive og bearbeide det du har lest og pauser innimellom øktene.
Eksempel på leseplan
Bestem deg for hva du skal lese.
Legg vekk mobil og pc (eller skru av varsler hvis du leser på skjerm)
Les i 3 økter på 25 minutter med fem minutters pause mellom øktene.
Skriv i ti minutter om det du har lest; det kan være et sammendrag av artikkelen eller kapitlet du har jobbet med, eller spørsmål til ting du ikke forsto mens du leste.
Ta en 30 minutters pause.
Gjennomfør tre nye økter med lesing etterfulgt av en kort skriveøkt, som beskrevet i punkt 3 og 4.
Nå har det gått litt over tre og en halv time der du fått inn seks fokuserte leseøkter og bearbeidet det du har lest skriftlig!
Justering av planer og realistiske mål
Det er viktig å huske på at planene du lager ikke er hugget i stein, men ofte må justeres underveis. Gjennom semesteret vil du få ny informasjon om størrelsen på oppgaver, delmål og frister. Etter hvert vil du også bli bedre kjent med hvordan du liker å jobbe, og kan justere planene deretter. Når du lager planer og justerer dem, er det viktig å sette mål som er realistiske. Kanskje hadde du planlagt å lese hele pensum to ganger, men ser etter hvert at du ikke vil rekke det fordi tiden ikke strekker til. Da kan du justere planen slik at du sørger for at du kommer gjennom pensum og heller tar gode notater underveis, som kan brukes når du forbereder deg til eksamen.
Tips: Vær realistisk
Ikke sett deg mål som er så ambisiøse at du ikke klarer å oppfylle dem. Da er risikoen stor for å skuffe seg selv. Et moderat, men realistisk mål kan alltid oppjusteres når du får mer trening!
Noen generelle anbefalinger
Blokkere distraksjoner
Å blokkere distraksjoner handler om ta aktive grep for ikke å bli avledet fra det man skal gjøre. Sosiale medier er designet for å fange vår oppmerksomhet. Derfor kan det lurt å legge mobilen ute av syne eller i et annet rom i arbeidsperiodene. Å jobbe med analoge, fysiske medier heller enn digitale – bok heller enn pc – er også en måte å hindre seg selv fra å sjekke nyheter og sosiale medier. Når du leser og skriver med penn og papir aktiverer du dessuten større deler av hjernen, noe som gjør at du både lærer og husker bedre.
Du kan også koble fra internett hvis du ikke trenger det for å jobbe, eller bruke apper for å begrense bruken av mobil og pc.
Ta pauser
Å ta pause er en viktig del av studiene. Det bidrar til å holde konsentrasjonen oppe slik at du får mer ut av hver enkelt arbeidsøkt. I tillegg hjelper pauser på motivasjon og inspirasjon. Styr tiden din slik at du får tatt skikkelige pauser. Du bør legge inn korte pauser i løpet av studiedagen og lengre pauser på ettermiddager, i helger og ferier. I pausene kan du gjerne gjøre ting som er lystbetont, som å ta en kaffepause med en venn, trene, lese en god bok eller se på TV.
Tips: Ikke jobb deg helt tom
Avslutt arbeidet før du blir utslitt, mens det fortsatt er ting igjen å gjøre. Da blir det mye lettere å ta opp tråden neste dag!
Bli kjent med din egen studiestil
Det finnes ingen oppskrift som passer for alle, men ved å bli klar over hva som gjør at du jobber godt over tid, kan du effektivisere studiedagene dine. Her er noen tips som kan hjelpe deg i gang:
Start gjerne med å finne ut når på døgnet du arbeider best
Lag en enkel rutine som setter deg i studiemodus. For noen kan det være å dra på lesesalen hver dag kl 09.00, for andre, å lage seg seg en kopp te. Det viktige her er det konkrete signalet til hjernen, om at nå starter studiedagen
En god dagsrytme kan skapes ved å veksle mellom ulike aktiviteter som å lese, skrive notater eller sammendrag, ta pauser, bevege seg og diskutere fagstoff med medstudenter
Finn gjerne en arbeidsrytme som kan brukes gjennom hele semesteret